En vakker julidag opplever en plutselig at ytterkystens ellers litt enstonige landskap eksploderer i lyseblått,
et lyst gjenskinn av himmelens og havets mørkere blå.
Det er ikke så mange steder på Norges kyst vi kan oppleve dette – Bulandet er et av de sikreste stedene.

Det er skjergardens blå stjerne som er sprunget ut, en plante som resten av året er så ubetydelig og dessuten
så sjelden at folk flest har ikke navn på den en gang. Vi må bruke et navn som botanikerne har kokt sammen,
foruten deres eget, latinske..

Den finnes bare på Europas ytterste vestkyst, Vesterhavsøyene, de britiske øer: Vest-England og Skottland,
østkysten av Irland og litt nedover videre. Alltid nær sjøen og dens fuktige luft.

Hvordan er denne planten kommet til Norge?
Foruten i ytre Sunnfjord finnes den bare på ett sted på Karmøy og ett på Sunnmørskysten.
Nu kan man aldri være sikker på svaret på et slikt spørsmål, men siden den er vanlig i de strøk der nordboer
for tusen år ferdedes som vikinger og handelsmenn, er det fristende å tenke seg at de fikk den med seg.
De kan ha hatt småkreaturer med, og i fôret kan det ha vært blåstjerne-frø, eller det kan simpelthen ha ligget i
rotet i bunden av skipet. Vi vet ikke for sikkert, men det er en hyggelig tanke at denne lille blå blomsten er atter
et bånd mellom folkene på begge sider av Nordsjøen.

Knut Fægri

Botanisk institutt

Universitetet i Bergen