Fuglekikkarar på besøk i øyane.
 
4 fuglekikkarar frå Oslo har vore på besøk her ute i øyane våre utan at vi viste om da før no.



Ein av dei har vært so kjekk å sende oss ein mail om kva dei dreiv på med og kva dei fant.
Vi ynskjer fuglekikkarane velkommen tilbakers når da måtte være. Da kan vel kansje sjå litt 
skremmande ut med fleire framande folk med store telelinse so fer lurande rundt i hagane, 
men da er no løye med kva ein venne seg til :o)
Uansett so syntes vi at mailen var so kjekk at den er gjengjeven i si heilheit under her.
 
 
Tenkte jeg skulle skrive en hilsen i gjesteboka deres, men det ser ut 
som dette ikke passer helt inn der, så jeg lar dere avgjørde hvor dette 
skal postes. Vi var 4 mann som besøkte øyene i høst ved to anledninger, 
og vi kommer helt sikkert tilbake! Dette er for å presentere oss og hva 
vi driver med.
 
Hei alle på Bulandet og Værlandet!
 
Vi var 4 mann og besøkte dere i høst for å kikke på fugler. Vi kommer 
fra Oslo-området, og har fugler som hobby. Jeg ville gjerne si hei til 
alle vi bare nikket til gjennom viduer etc. Vi går rundt med kikkerter, 
og enkelte ganger teleskop, med påfallende interesse for folks hager. 
Hvis vi skulle komme i skade for å sette kikerten mot et vindu ber vi 
om unnskyldning for frekkheten, men sannheten er altså at det satt en 
fugl mellom vinuet og oss. De lune hagene er ofte der de små grønne 
fuglene sitter. De sjeldne fra Sibir eller Amerika. Det er nemmelig de 
vi er ute etter. Enkelte fugler flyr feil under trekket. Fugler østfra 
har en tendens til å ende opp på øyer langs Norges vestkyst. Utsira er 
legendarisk i som sjeldenhetsøy i vårt miljø. 3 av oss besøkte Bulandet 
i samme ærend i 2000. Da fant vi 2 nye arter for Sogn og Fjordane, og 
det var nettop to små grønne fra sibir: gulbrynsanger og 
fuglekongesanger. I høst har vi sett enda tre gulbrynsangere og i 
tillegg svartrødstjert, rosenstær og sibirpiplerke. Nå er det sett 5 
gulbrynsangere i Sogn og Fjordane - 4 av dem på bulandet og Værlandet!
 
Noen vi traff på vår ferd kunne fortelle at det i sommer ble sett en 
hvit hegre som var litt mindre enn de andre hegrene. Dette er ganske 
sikkert silkehegre. Hvis noen tok bilder av den er jeg svært 
interressert i å høre fra vedkommende. Slikt blir publisert i nasjonale 
sjeldenhetsrapporter for fugl. For noen år siden ble det også sett 
mandarinand, og det er sikkert andre spennende ting vi ikke har hørt 
om. Ikke nøl med å ta kontakt med meg på mail eller når vi dukker opp 
nabolaget igjen!
 
Hver høst dukker det opp store flokker med hvitkinngjess hos dere. 
Disse hekker først og fremst på svalbard (ihvertfall de som trekker 
langs norskekysten), og overvintrer i Skottland. På høsten raster disse 
en ukes tid for å fete seg opp etter den lange turen fra 
Helgelandskysten (som er første stopp etter Svalbard), og forbereder 
nok en overfart over åpent hav til Skottland. Om de også raster på 
våren vet jeg ikke, men det vet sikkert dere. Noen av dem har en ring 
rundt beinet som kan leses av gjennom kikkert eller teleskop. Vi 
noterte 8 slike. Jeg har allerede fått svar fra WWF i england på hvor 
disse kom fra. 3 av dem var ringmerket på svalbard, og 5 i skottland. 
Den eldste var ringmerket som reirunge på svalbard i 1986; den fyller 
altså 21 år til sommeren! De andre var merket i 91, 96 04 og 06. De 
engelske forskerene har også merket noen hvitkinngjess med radiosender. 
Den ene av disse heter Magnar, og holdt seg i området i en uke i 
slutten av september! Nå har han kommet trygt frem til Skottland. Se: 
http://www.wwt.org.uk/BARNACLE/ for mer info. Hvis noen har lest av 
ringer, eller vil gjøre det fremover kan jeg formidle informasjonen til 
de rette personer.
 
Jeg takker for oppholdene så langt. Vi kommer nok tilbake både neste 
vår og høst, og kanskje en snarvissitt om en liten uke også. På 
gjensyn!
 
Med vennlig hilsen
Magne Klann
klann@online.no