Nei, Værlandet er ikke som det en gang var. Dette sett i lys av et haugammelt toskehaue på mimretur til Bulandet og Værlandet, med utsikt til mitt barndoms paradis, Alden.

Dagens opplevelser fører mine tanker tilbake til før krigen. Kan godt huske F.S.F. ”Gula” som blei borda ute på Værøysundet i alt slags vær. En stor dory blei rodd ut frå Hittunsbua, ut holet, der steinmoloen no er. Som reisande var fasilitetane å hive reva si ned på ein brødkasse eller noko anna. Logoen den gangen var torvlukt og Værøykista.

Handel og post var hos Hittunen på Hittunbua og der sto Brosviken som betjent. Han overtok butikk og post og bygde hus og butikk på Holmen. Der blei bygd molo og trebruer så det blei bundet sammen med resten av landet. Han fikk bygd dampskipskai, lagerskur, Bu og kai foran huset og butikken. Ein viss opptur var begynt. Det blei anlagt gravplass, veier til Kalvøy, Landøy og Myrvåg og så kom kapell og elektrisk lys. Gradvis har framgangen skjedd. Fra plastbåtstøyping i Kleivavågen med Tor til båtverkstad i Støa, til gangsti på vestsida av hamnen til museet på Engelsbua. Synd at sluppen til Engelen, Rita, er vekke, den var spesiell. I tilknytning til verkstaden ligg kroa til Gry, hvor vi blir beverta med Marguns nystekte vafler med syltetøy, rømme og nytrakta kaffi. Men rosina i pølsa er opplevelsen med ørnesafari, live. Tenk å få oppleve seksualundervisning i støvets år, å sjå kor enkelt det i grunnen er. Det er bare å løfte på vele, så er det gjort. Vi lærer så lenge vi lever. Kamera i en fuglekasse viste oss fugleunger som moren mata. Kor fine og like vi er så lenge vi er små. Litt bakenfor der nybua til Hittunen låg, er det nå et flunkande nytt notabøteri m.m.

Turismen er komt for å bli, den går til og med på hjul, for de leier ut sykler. Turstier er anlagt og noen driver med hester. Kunst og kultur vokser og fram så her er ingen grenser. Mulighetene er som horisonten, uendelig. Men en ting savner eg. Børeklettstaua hørte jeg ingenting om. Der vi i min ungdom gjekk på svermetur. Å, det var spennende kan de tru.

Takk for denne gangen og lukke på reisa.

Hilsen

Asta i Alden