Asta (Håstein) Larsen

Etter et uventa godt og rikt besøk fra Bulandet som gav meg ei ufattelig oppleving, må jeg få lov å sende noen refleksjoner tilbake. Tenk dere for ei oppleving dette vart for ei gammal kjerring å få være med å ta del i det som skjer i eit øysamfunn som eg har røtene mine og som eg er levande interessert i. Eg gjekk jo fullstendig av hengslene. I dagens mediagalskap som er med på å ta livet av oss, er jo det eg fikk høre, håp og balsam på sjelen. Det samfunnet som dette dreier seg om, omfatter Bulandet, Værlandet og Alden som i sum er en juvel ute i havgapet. Det beste av det hele er at dere som bor der, har forstått for en perle dere er i besittelse av og tatt konsekvensene og gjort noe med det. Eg var spent på når bruforbindelsen blei et faktum, hvordan det ville innvirke på naboforholdet når årane blei lagt inn og båten sett i støa, men det har gått over all forventning.

Alle broene er blitt et sammenhengende kunstverk. Det favner hele naturen i all sin velde og skjønnhet. Det blir og er sagt: Verda er vid, men Voss er vidare. Her vil eg seie at når eg sto på broen over Olssundet og såg meg rundt, for et ufattelig, imponerande skue. Her er det globale, ja sjølve verdensaltet, her og nå er det verdens navle, dette rommer alt.

Samtidig har jeg en bønn til dere. La ikke dette unike landskapet gro igjen med ein mørk granskog som kveler, la for all del dette åpne hvitskurte landskapet få overleve til glede for fuglar, sjødyr og mennesker. Tenk å kunne hoppe i havet og svale seg for så å ta seg oppatt på eit solvarma svaberg for å godgjere ”skinka” si. Åååå…..Syden må ikkje by seg.

Tilbake til besøket som eg håper det blir flere av. Det er jo så herlig å få høre deres entusiasme og foretak som ligger på beddingen, det lover godt for framtiden. De gangene eg har vært tilbake har det gledet og imponert meg når eg har sett hvor godt dere har tatt vare på alt som våre forfedre har bygget opp i slit og små kår. Velstelte hus og hager, ny skole samt eldrebustader, alt i topp stand. Ein moderne fiskeflåte med en levende fiskeforedlings bedrift for ikke å snakke om temaparken som er ei skattekiste. Alt dette er med i trivselen sammen med rorbuer, hytter alt av ypperste klasse og ikke å forglemme restaurant Floren til ho Liv der du slipp å bli satt i bås, men kan slå ut håret om du har noke att etter du har vært hos ”Skamklyppen.” Herlig.

Vi må ikkje glemme Værlandet. Der kor det før var myrar og dikje er det nå blitt sammenhengende turløyper der kem som helst kan springe både vetet og skoene av seg. Dei har og fått fergekai eit steinkast frå gravplassen og bilvei heilt fram til restauranten til ho Gry nord i hamna. Har forresten høyrt at det er laga ein gangvei langs stranda fram med buene. Bra! Synes eg ser gamlekarane stå på gangveien, sjå utover hamnen og spytter brunt! Ka då med Engelen når han skal om bord i ”Rita”. Ja eg gjer meg mine tankar. Og Brosviken på andre sia ”Fenen loppe meg, su”, med eit auge på Kabyssa og dampskipskaia. Her er masse å ause av, men eg må gje meg.

Det som også imponerer meg er all kreativiteten som utspiller seg. Det snekres, det males, skapes kunst i glass, keramikk og i nydelige modellbåter, you name it. Her har fantasien løpt helt løpsk. Alt dette er jo så moro å bivåne. Det som også gleder og imponerer meg er det som skjer på det sosiale plan. Her kan vi snakke om integrering mellom to bygder som har gått helt naturlig og smertefritt. Generasjonene er sammen i alle sammenhenger både i sorg og i glede. Ingen føler seg tilsidesatt, alle har status. Vår kultur blir bedømt etter hvordan vi tar vare på hverandre. Det har dere tatt på alvor og videreført som en selvfølge og takk for det.

Tenk dere verdien av at ung og gammel kommer sammen i festlig lag for å ha det trivelig. Fortelle om hendinger siden sist og ikke å forglemme å fortelle gamle og nye historier, le til vi faller om kull. Tenker på en gang det ble fortalt gode historier. Det ble spurt: ” Ler ikke du Terje? Jeg har ledd.” Da har rullegardinen gått ned for godt.

OBS. Ortografien er like galen og uregjerlig som den som har skrevet dette røret, so då so.

La meg få avslutte disse mine betraktninger med en salme av Elias Blix:

Gud signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma. Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma. Lat folket som brødre saman bu, som kristne det kan seg søma.

Og over alt og alle ruvar Alden!

Lukke til på reisa vidare!

Mvh

Asta (Håstein) Larsen