Forord:

Dette er ei avskrift av ein rapport skreve av fogd Sudmann i Sund- og

Nordfjord fogderi 4.mars 1871.

Fogden hadde vore i Bulandet og inspisert ei seglskute ved namn

”Pierre de Adolphe” som hadde havarert der, og so måtte han sende rapport til Christiania.

Vi klager på været i dag og, men det var no vist mykje godt da same før i tida.

Skuta fekk dei no ikkje bjerga på grunn av storm frå alle retningar. Den einaste dagen det var finevær kom da sild, og då forsvant folk og båter på sjøen for å fiske.

Det er fornøyelig og intressant lesning, men språket er litt ”tungt” gramatisk.

Avskrifta er frå orginalen og eg har ikkje prøvd å modernisere språket.

Takk til Liv Gjørøy som har skaffa meg historia.

Nok om da, her er historia.

Fra den Norske Regjerings

departement for det indre

Vedlagt tilbakesendes den med hr. amtmannens skrivelse av 9. dennes mottagne

innberetning fra fogden i Sund- og Nordfjord fogderi av 4. dennes, angående det

franske fartøy "Pierre de Adolphe”, der etterat være gjort til prise av en preussisk

dampfregatt i forrige månad innstrandede i Askevold prestegjeld.

Christiania den 14. mars 1871.

Til

Nordre Bergenhus Amt

Som antydet i min påtegning på const. lensmann R. Steens innberetning av

16. februar, angående strandingen av et fransk barkskip på Bulandet,

begav jeg meg søndag den 19, med dampskipet til Prestø, hvor den største

del av skipets besetning, en preussisk kadett, der hadde hatt kommandoen,

3 preussiske og 3 franske matroser kom ombord for at avgå til Bergen.

Under vårt korte sammentreff berettede kadetten meg at han hadde frigitt den

franske besetning, medens han om hva han med hensyn til skip og last hadde at

iakttage, ville pr. telegraf, innhente nærmere instruksjoner fra Berlin.

Fra Prestø avgikk jeg samme dags formiddag med båt til Bulandet, og antraff der,

foruten distriktets lensmann, som var ankommen om fredagen,den preussiske

fører av skipet, navigatøren, og en preussisk matros, samt denfranske styrmann,

Pierre Emmeri, der angav seg at medeier i skipet for en halvpart og broder til den

franske kaptein, der ved anholdelsen ble firt ombord i den preussiske korvett

”Augusta”, tillike med en fransk skipsgutt.

Det strandede fartøy ”Pierre de Adolphe”, av antagelig drektighet omkring 200

laster, bygget av eikematerialer og 3 år gammelt, befandtes liggende i en avstand

av en 1/16 mil fra Hillersøen, en av de mange øyer, der danner Bulandet, med sin

hele rigg og flere oppslåtte seil, på et skjær, hvor av man ikkje hadde håp at kunne

bringe det i hel eller sammenhengende tilstand, det hvilede i sin hele lengde på

skjæret, hellende i en vinkel av nær 45 grader over til babord side, og liggende

med forstavnen 19 fot og bakstavnen 9 fot under høyeste vannstand, medens

fartøyet i rum sjø og med full last stakk 15 fot.

Roret ble bortrevet under strandingen og et par planker på dekket bak storluken var

sprungne, forøvrigt antages fartøyet at ha stødt hull i stevnen, da vannet i forrummet,

det eneste hvorfra man hadde borttatt luken, stod i nivå med vannet utenfor.

Skipet kunne man ikke nærme seg uten fra styrbord side, da grunner og skjær

hindret adkomsten på den andre siden.

Det åpne hav stod like på og vanskelighetene med at borde fartøyet forøkedes

ytterligere ved de umåtelige brottsjøer som ideligen rullet over de lave grunner.

Som følge av det stormende vær hadde man i den forløpne uke kun reddet det løse

gods som fantes på dekket og i kahyttene, deriblant alle gang- og køykleder,

19 forskjellige seil, et nytt kabeltau og en ny trosse, hvilke saker, med unntagelse av

hva der tilhørte mannskapet, er oppbevarede i en tillåst pakkbu, hvortil lensmannen

har nøkkelen.

Dagen etter min ankomst, mandag den 20., var det umuligt formedelst storm og sjøgang

å komme fartøyet nær.

Tirsdag den 21. ut på formiddagen lagde vinden seg og sjøen ble roligere, men nettopp

på samme tid viste silden seg i stor tyngde tett under land og i flere av sundene, og nu

var det en komplett umulighet å få noen til å befatte seg med bjerging av skip eller last,

da alt mannskap som fantes og alle båter var beskjeftiget med fisket.

Ut på aftenen begynte det atter å storme og hele onsdag blåste det så voldsomt at

fiskerne kun med stort besvær og under megen fare fikk trukne deres dagen i forveien

utsatte og nu med sild velforsynede garn, hvorav mange måtte forbli stående og senere

ikke gjenfantes.

Vinden hadde de foregående dager vært mest sydlig og østlig, men natt til torsdag

blåste det en storm av nordvest og om morgenen var skipet forsvunnet fra skjæret,

det var kastet over til styrbord side og lå flytende i sundet med hele skroget under

vann og dette tillike med riggen i sammenhengende stumper.

De påfølgende dager ble der av de flytende deler reddet hva reddes kunne, hvor med

mange folk og båter var beskjeftiget, da fisket nu var opphørt.

Skipets last, bestående av ca. 3000 sekker hvete, gikk aldeles tilgrunne.

De bjergete effekter er dels ilandbrakte og dels fortøyede på Hillersøen, hvor en boende

los, Hans Hillersøen, under lensmannens fravær er satt til at føre oppsyn med dem,

da hverken den franske styrmann eller de preussiske sjømenn lot til at ville have

noen som helst befatning med bjergingen eller viste noen art av interesse for denne.

To av tolloppsynets betjenter i Bergen ankom fredag eftermiddag.

Strandingen foregikk mandag den 13. februar tidllig om morgenen i tykt vær og mørke.

Så snart det begynte å lysne ble fartøyet observert av beboerne omkring på øyene.

Disse innfant seg også straks med båter og redskaper for å redde besetningen,

der ble ilandbrakt på en holme over et 50 favner bredt sund ved hjelp av en trosse,

der ble festet i skipets mast, og hvorpå ble anbrakt en ombord forferdiget krok, hvori

besetningen, mann for mann, ble transportert til holmen.

Ved strandingen falt den mann som stod tilrors, overbord, og hans lik, der ble gjenfunnet

foran fartøyets baug, er begravet på Vilnes kirkegård, mannen var fransk.

De skibbrudne kunne ikke noksom rose den gode behandling og omhyggelige pleie som

de have nydt under deres opphold hos beboerne på disse avsidesliggende øer.

Det strandede skip ble anholdt den 4. januar av den preussiske korvett ”Augusta”

straks utenfor anløpet til Bordeaux, og samme dag ble efter Preussernes beretning

anholdt tre andre franske skip, hvorav en brigg ”St. Mari”, lastet med brød og mel,

også er innkommet her på kysten og lå i behold fortøyet under Hindøen 2 mil nord

for Bulandet.

Med dette fartøy fant jeg det forsiktigst ikke å have noget at skaffe.

Jeg vedlegger 2 regninger over reiseutgifter . På grunn av storm og høy sjøgang

kom jeg først hjem den 28. februar ved middagstider.

Sund- og Nordfjord fogderi, 4. mars 1871

Sudmann