Anmerkning frå heimesideskrivar:
Trond Nikøy har vært så snill å dele prosjektoppgava si frå Bergen Maritime
videregående skole
med alle oss lesarane
av denne heimesida.
Bilder er endra litt i størrelse og tekst flytta litt med hensyn på mellomrom
og avsnitt. Dette for å
få det til å bli bedre lesbart her på internett .Ingenting
er ellers endra av innhald i oppgava.
Orginalversjonen av Prosjektoppgava ser derfor endå meir profesjonell og fin ut
enn kva som
er vist her.
OLAI HILLERSØY
Prosjektoppgave i historie
ved Bergen Maritime videregående skole
15.04.2005
Skrevet av
Trond Helge Nikøy
Klasse 1TFMTSa
Faglærer: Øystein Erstad
Omfang: 13 sider
Hillersøy i Bulandet
Innholdsfortegnelse.
Innledning.
Oppveksten og årene frem til krigen.
Krigen bryter ut.
Aksjonen ved Grønevika.
Den første “Shetlandsturen”.
Stølsgutt.
Shetlandsfarten tar til for alvor.
Alt rakner på kysten.
Siste turen. - Med flybensin.
Krigen tar slutt.
Turene over Nordsjøen
Olai i dag
Uværsbilde med Alden “Havhesten” i bakgrunnen
Innledning
Jeg har valgt å skrive om min onkel Olai Hillersøy, og hans innsats mot tysk okkupasjon i Norge
under andre verdenskrig.
Han reiste til Shetland 26 år gammel, blant annet for å redde en mann
som var dødsdømt og som hadde flyktet fra tysk fangenskap.
Olai ble senere involvert i Shetlandsfarten, først som kjentmann og senere
som skipper. Han gikk i skytteltrafikk mellom Shetland og ulike mål på
norskekysten med spioner, flyktninger, våpen, ammunisjon og andre nyttige ting
for motstands- bevegelsen.
Olai opplevde både lystige og tunge stunder under tiden i shetlandsgjengen.
Lystige når han var sammen med venner og kjente, og når han fikk prate med folk
“hjemme”. Tunge stunder, når venner hadde forlist eller var blitt tatt til
fange av den tyske okkupasjonsmakten.
Jeg har tatt utgangspunkt i boka “En kutter med flybensin” av Arnfinn Haga, hvor gjennomgangsfiguren er nettopp Olai. Her beskriver Haga noen av hendelsene og dramatikken som
utspilte seg langs norskekysten under krigen med bakgrunn i intervjuer og
samtaler han har gjort med de involverte.
Jeg har også gjort nytte av diverse andre kilder.
Olai Hillersøy
vokste opp i dette huset
Oppveksten og årene frem mot krigen.
Olai Hillersøy ble født 03.03.1915
i Bulandet, og vokste opp som eldstemann i en
søskenflokk på åtte. Etter hvert som han vokste opp gikk det slag i slag. Han
gikk 7 år på folkeskole, og ble seinere med faren på skøyta hans “Glimten” på hå-fiske. Han var også med på håbrand-fiske
med “Havblink” og “Fedøy” og i tillegg “Bueland” som alle tre var hjemmehørende i Bulandet.
Han var nøytralitetsvakt 1935 - 36, og var en tid i oppsynstjenesten i
Nord-Norge.
Senere var han også nøytralitetsvakt på Marineholmen i Bergen fra
slutten på september og litt ut i desember 1939.
Han gikk samme året på kystskipperskolen 2. klasse i Bergen.
Krigen bryter
ut.
Olai lå innlagt på Haukeland sykehus med kusma da krigen brøt ut, og 10.
april fikk han og de andre som var innlagt med kusma beskjed om å melde seg på
Marineholmen.
De rømte fra sykehuset i sivile klær som sykesøstrene sørget for.
Flukten gikk fra Bergen til Dale i Bruvik i bitende kulde og rundt 1
meter med snø.
I farten hadde de ikke fått fatt i skikkelig skotøy, så de gikk i småsko.
Underveis traff de også på tyskere, men det gikk heldigvis bra med alle
mann. Ferden tok bortimot to døgn, og på veien overnattet de også i en løe.
Heldigvis gikk alt godt og de fant veien til Dale.
Fra Dale tok de tog til Voss, der var det
samlingsplass/militærforlegning hvor de fikk utlevert våpen og uniformer.
Ferden gikk videre med bil ned til Flom/Gudvangen, og over til Balholmen med båt.
På Balholmen hadde marinen hovedkvarter under
ledelse av admiral Tank Nilsen.
Her gikk Olai som vakt noen dager, før han
kom om bord i ei skøyte fra Høydalsfjord.
Aksjonen ved Grønevika.
De fikk ordre om å ligge ved Kvamsøy, og når en av Sunnhordlandske
sine rutebåter kom inn fjorden full i tyske tropper skulle de lyse på den med lyskastere.
Samtidig skulle to gamle kanonbåter skyte båten i senk. Men planen slo feil.
Båten kom ikke, og om morgenen gikk de utover mot Eivindvik for å rekognosere.
De hadde tidligere fått vite at to kanonbåter som tyskerne hadde tatt,
hadde blitt bombet av engelskmennene ved Torsholmene
sør for Losna.
Den ene av de to båtene hadde gått ned, mens den andre hadde berget seg
og samtidig også berget mannskapet på den andre båten.
Mannskapet på skøyta fra Høydalsfjord hvor Olai var, hadde ordre om å angripe den tyske båten når den
kom sørover påvei mot Bergen.
Olai satte alle mann i land i Grønevika, nord for
Eivindvik, og gjemte deretter skøyta på egenhånd i en våg (Fonnevika)
på øya tvers over for Eivindvik.
Tidlig på morgenen kom båten med to mann på dekk, og like etter fulgte
angrepet fra Grønevika med maskingevær. Mange tyskere
ble drept. De svarte med kanoner, men ingen av de norske ble drept.
Senere på dagen gikk skøyta med Olai og de
andre til Hyllestad, hvor den norske jageren “Garm” lå. Mannskapet ble beordret
om bord og ferden gikk videre til Florø.
Der fikk de beskjed om at det ikke var noe mer å gjøre, så det var best
at de reiste hjem hver til sitt.
Olai mener det var rundt 1.mai.
Han traff senere på dag en kjenning fra Veiesundet, som ligger utenfor
Florø.. Han fulgte ham hjem i Veiesundet, hvor han fikk låne robåten hans for å
ro hjem. Det var fint vær med litt østavind. Olai tror han brukte 8 timer og 45 min på turen. Han
understreket at han sov godt da han endelig kom seg hjem i seng.
Oversikt over roturen til Olai.
Han brukte 8t og 45 min
I tiden som fulgte ble Olai gående hjemme.
Han funderte mye på å reise over til Shetland, men det ble ved tanken, helt til
en bekjent fra Melværen, ved Bulandet spurte om han
ville gå over til Shetland. Han trengte ikke spørre to ganger.
Den første “Shetlandsturen”.
En kveld i slutten av september 1941 gikk Olai
ut fra Melvær med skøyta “Juno”
med 17 stk om bord. To av dem hadde tidligere vært tatt til fange og dømt til
døden, men hadde siden blitt benådet til livsvarig fengsel. De hadde klart å
rømme, og var nå med Olai i håp om å komme seg i
sikkerhet.
Det skulle ikke gå så bra som de hadde planlagt. På Vikingbanken,
halvveis til Shetland, ble de overrasket av et forferdelig uvær. En brottsjø
knuste lettbåten og slo inn en del av rekka. En stund var sjøen i ferd med å
slå opp lukene, men heldigvis klarte to mann å kaste seg over dem og spikret
dem igjen. De fikk i ettertid vite at samtidig et stykke lenger sør lå to
fartøy på samme kurs som aldri mer ble sett.
Olai innså at skøyta ikke ville klare å bakse seg til Shetland, og
besluttet etter samråd med de andre om bord å snu. De returnerte til Melvær der de ble godt mottatt.
“Juno” var såpass skadet at de måtte se seg
om etter en annen båt. Det ble besluttet at flyktningene skulle få være i Melværen i mellomtiden.
Om morgenen etter var “Juno” halvfull i sjø.
Stølsgutt.
Olai og to andre karer hadde fått vite at i Solund, sør for Bulandet var
det en kar som hadde en kutter som egnet seg for “jobben” Kutteren het “Stølsgutt” og var ca 60
fot.
04.10.1941 stod Olai igjen med roret, denne
gang med “Stølsgutt”. Nå var flyktningantallet steget til 26 personer, bare
menn.
I Bulandet hadde gamle Einar, som var faren til Olai,
både hørt og sett to tyske fly som kretset utover havet. Han var helt sikker på
at “Stølsgutt” var skutt i senk og regnet ikke med å se dem igjen. De som var
om bord hadde derimot ikke verken sett eller hørt noe til flyene. De kom
derimot ut for ei såkalt “straumvende”, som vil si at
to strømmer møtes. Der lå en klase på 30 miner å fløt.
Disse var løse, og hadde det vært mørkt, hadde kutteren uten tvil rent på både
en og flere. Det er vel tvilsomt om den hadde rukket lenger enn til den første.
Heldigvis var været fint og turen gikk bra.
Da de kom til Shetland, kom de opp på siden av en tråler utenfor Baltasund, som siden loste dem til lands. I Baltasund kom to soldater om bord sammen med masse hvitt
brød. Det ble godt mottatt ettersom det var innført rasjonering i Norge. De
gikk deretter til Lerwick, der de ble internerte i
leiren.
Den 20. November forlot båten “Buestein”
Bulandet, og nådde Lerwick et par døgn senere. Ombord
stod ti personer, av dem fire kvinner. En av damene het Dagmar Nikøy, og var
forlovet med Olai. Noen år senere ble de gift. Dagmar
kom ganske snart til London, hvor hun ble ansatt i flyvåpenet der hun virket så
lenge krigen varte.
“Stølsgutt” SF 81 SU.
Etter en tid hadde en av karene fra “Stølsgutt” ordnet med en 40 fots
gavl fra Austevoll, for å gå fra Lerwick til Wick. Han spurte blant annet Olai
om han ville være med, og selvsagt ville han det. Etter en noe strabasiøs ferd
smatt de inn gjennom et trangt innløp til havna i Wick.
De hadde stor sjø og liten storm, og da var det omtrent som å treffe et nåløye. Som om det ikke var
nok, så hang selvsagt regulatoren seg fast på fullt akkurat når de kom inn på
den trange havna i Wick. Han som stod med roret hadde
full jobb med å dra maskinen på akterover og forover for ikke å renne på land. Olai lå og lo bak styrehuset. Til slutt løsnet heldigvis
regulatoren, og de fikk slakke på.
Da de kom til kai, ble de satt under oppsyn i to døgn. Deretter reiste
de fra Wick til Buckie med
to skotske fiskebåter, og videre derfra til London med tog. De ble sendt til
Patrick school til kontroll og avhør for å få klarhet
i om de var nazister.
I ettertid ble Olai værende i London en
stund, og brukte tiden blant annet til å gå kurs.
Etter en tid ble han med som kjentmann på en engelsk destroyer som
deltok i “Florøraidet“. Etter at de kom tilbake, ble Olai, sammen med de andre internerte i Vest-Skottland på et
slott. Her ble de værende frem til jul, da de ble “sluppet ut“.
Da ble de sendt 8 dager i Sjeggnes, som var
en treningsleir for allierte marinegaster.
Etter alt dette reiste de tilbake til Shetland.
Shetlandsfarten
tar til for alvor.
Olai var nå med Per Blystad på “Olav”, en 54 fots
kutter fra Møre. Færden over Nordsjøen gikk bra, og de gikk inn i nærheten av
Egersund lastet med sabotører og våpen.
Våren 1942 kom Olai inn nord for Bremanger
med “Olav” med en ammunisjonslast. Mottakeren kunne ikke ta i mot lasten, da
han hadde tatt i mot flere laster tidligere, og ikke hadde kapasitet til mer. Olai fikk i stedet et ektepar med seg, og gikk deretter til
Myrevåg på Værlandet hvor han fikk endelig fikk
kvitte seg med ammunisjonen.
Nå da han endelig var tilbake på gamle trakter spurte han naturlig nok
etter alt nytt hjemme i Bulandet. Det var slik han fikk vite at bestefaren var
død.
Ferden tilbake til Shetland gikk uten problem.
Om våren i vårsildefisket rigget man “Olav” med sildegarn og blåser for
kamuflasje. Under kamuflasjen skjulte det seg 5-6 tonn ammunisjon og en agent.
Målet var Telavåg, men de kom inn med Marsteinen.
Samtidig var et av Tysklands største slagskip på vei inn til Dolvik ved Bergen, og der var også mange vaktbåter i
aktivitet. I tillegg kretset mange fly over området.
En vaktbåt satte kursen mot “Olav”. Her måtte en tenke fort. Olai tok “Siria” som var et sleng-navn på pissebøtta, fylte i litt sjø, dro ned buksa
og satte seg godt til rette.
I neste øyeblikk endret vaktbåten kurs. De likte visst ikke synet.
“Olav” fikk levert lasten i Telavåg og returnerte
deretter til Shetland.
Heldigvis gikk alt bra denne gangen også, men Olai
har fortsatt mareritt om denne episoden.
Alt rakner på
kysten.
17.04 1942 gikk turen fra Scalloway til Telavåg igjen med ammunisjon og to agenter.
På rundt samme tid reiste en av gestapotoppene
i Bergen reiste til Telavåg for å snoke, på bakgrunn
av mistanker. Skysskaren sa han kunne gå til en kontaktmann (Lauritz Telle), da han lurte på om det var mulig å ta seg
over til Shetland. Han var ikke lenge før han returnerte.
Bare timer etter at “Olav” hadde vært i Telavåg
gikk alarmen. Telavåg-raidet var i gang. Den ene av
agentene ble skutt under raidet.
Etter at det gikk galt i Telavåg raknet det
langs hele kysten. Om morgenen 19. mai 1942 kom Gestapo først til Hillersøy i Bulandet i Askvoll kommune hvor de arresterte
faren til Olai, Einar Hillersøy
og brødrene Johannes, Edvard og Bjarne.
Malvin, som også var bror til Olai, ble igjen i
Bulandet. Han strevde i ettertid med å få dem ut igjen. Men det var trolig da
han var med å berge syv høye offiserer at han berget livet deres.
Høsten 1942 nødlandet et tysk fly med de syv om bord. Malvin hørte flyduren stilne, og
la i vei med motorbåten. Flere Bulenninger var med å
berge, men alle var enige om å gå god for at det var slekten til fangene som
hadde reddet flyet.
Olai skulle egentlig vært med på en tur over til Norge på en liten motorbåt
for å kartlegge minefelt og sanke inn så mange opplysninger som mulig, men fikk
rett før avreise høre at faren Einar og tre av brødrene var tatt til fange av
tyskerne. Han bad da om å få slippe å være med i frykt for at det skulle bli
verre for faren og brødrene. Det var ikke noe problem. De kom seg over til
Norge, men ble sporløst borte.
Olai fikk senere høre at de ble tatt i Måløystraumen
i en rutinekontroll.
I sommermånedene fra midten av mai til midten av august var det for
lyst til å krysse Nordsjøen med skøytene. Da oppholdt de seg på kommandokurs i
England og i Scalloway. Dette ble regnet som ferie
samtidig som de trente for å holde seg i form.
Siste turen. -Med flybensin
De som var på MTB-er hadde en mye sikrere
tilværelse enn de som jobbet på skøyter/kuttere. MTB-ene
opererte med mye høyere fart, og var bedre utstyrt med våpen. Etter hvert kom
det en ny type MTB som var mindre enn de gamle, men som også var beregnet på å
operere på norskekysten. Den hadde derimot en svakhet. Den hadde ikke plass til
tilstrekkelig med bunkers slik at det garantert ville holde til både frem og tilbaketuren over Nordsjøen. Derfor fikk “Harald II” med Olai som skipper i oppdrag å frakte en last med flybensin
over til Norge, hvor den skulle gjemmes i en holme, slik at disse nye MTB-ene kunne forsyne seg i et nødstilfelle.
Basen hadde hatt en strabasiøs vinter. De hadde mistet flere båter og
mange mann.
24 mars 1943 bar Olai og mannskapet hans
kannene med flybensin om bord i “Harald II”. De skulle også ha med seg en mann.
Kvelden dagen etter gikk ferden ut fra sydspissen på
Shetland. Målet var Rogøy i Bremnes.
På overfarten var stemningen om bord anstrengt, og mannskapet var
preget av alvoret i situasjonen.
De møtte tåke på veien og dette gjorde det vanskeligere å oppdage driv-miner i tide.
Etter hvert som de nærmet seg Norge ble de mer på vakt. Vaktholdet på
kysten fra tysk side var kraftig skjerpet, og dette gjorde det ekstra farlig på
disse turene.
Etter hvert ble Olai urolig. De så nemlig
ikke land enda de nå skulle være der etter hans beregninger. Kompasset hadde
sviktet og nå gjaldt det å finne ut hvor de var.
Det var mørkt og de fortsatte til de omsider fant land, og forsøkte
forgjeves å kjenne seg igjen.
Tilslutt fant de ut at de måtte sende noen i land for å spørre hvor de
var.
To mann gikk i land, og ble overrasket av tyskere. Det ble avfyrt skudd
men ingen av de to ble truffet.
Olai ventet så lenge han turte, før han ga full regulator for å komme seg
unna.
Stemningen ombord i “Harald II” var til å ta og føle på. Olai kom etter hvert frem til at det var på Utsira de hadde
vært.
De besluttet å returnere til Scalloway uten å
vite hva som hadde skjedd med de to, men fikk senere vite at de to klarte å
komme seg unna å gjemme seg til neste morgen. De hadde blitt enige om hva de
skulle si i avhør, og overga seg frivillig neste morgen når tyskerne kom for å
lete etter dem.
De ble arrestert og avhørt, og det virket som tyskerne trodde på
historien de hadde diktet opp. De ble i etterkant sendt til Bergen hvor Gestapo
herset med dem i fem uker. Under ett av avhørene ble den ene av de to vist et
bilde og spurt om han kjente mannen på bildet. Det var et bilde av Olai. Mannen ristet på hodet.
Fra Bergen ble de sendt til fangeleirer i Polen.
Etter at de om bord i “Harald II” nettopp hadde berget seg fra det som
hadde foregått på land på Utsira, ble de hjemsøkt av en ny truende fare. Det
tok til å lukte bensin. Stanken var så intens at den rev i nesene på
mannskapet. Det måtte være lekkasje på en eller flere av bensinkannene om bord.
Olai gav øyeblikkelig ordre om at ingen måtte finne på å tenne en fyrstikk så lenge vi var i
sjøen. Dette var noe av det verste som kunne skje. Nå kunne ikke mannskapet en
gang roe seg med en røyk.
Ved Midnatt 28. mars bakket de igjen opp i Scalloway,
og Olai kunne meddele de triste nyhetene.
“Harald II” M 54 B.
Krigen tar
slutt
Olai hadde i alt ti turer over Nordsjøen med skøyte/kutter, enten som
mannskap eller som skipper. Den tiende og siste turen var med flybensin. Etter
dette fikk de ubåtjagere. Da ble det ikke så spennende lenger.
Ubåtjagerne holdt langt større fart og var bedre utstyrt med våpen.
Dette gjorde ferdene over Nordsjøen tryggere.
Olai skulle tilbringe resten av krigen om bord i “Hessa”,
i alt 29 turer. Skippere på “Hessa” mens Olai var om bord, var først Petter Salen, og deretter Inge Trondsen.
Olai var i Scalloway da han fikk vite at det var
slutt på krigen. 14-15 mai var “Hessa” i Ålesund, og
de reiste tilbake til Scalloway for å feire 17. mai.
De ble senere overflyttet til Stord hvor de fikk varierende oppdrag. Olai var blant annet med på å eskortere tyske vaktbåter
nedover til Kiel. På vei hjem hadde de en tur innom København, hvor skipssjefen
kjøpte en tønne med rullepølse. Det endte med at Olai
kjøpte tønna av ham og tok den med hjem i Bulandet hvor han delte innholdet med
sambygdingene. Dette ble selvsagt godt mottatt.
Turene over nordsjøen. (med skøyte / kutter)
Den første turen med “Juno” gikk i september 1941. De kom ikke lenger enn
ut på Vikingbanken, før de måtte returnere på grunn av uvær.
Skipper: Olai Hillersøy
De skaffet ny båt i Solund. 04.10.1941 gikk de ut fra Melvær, nå med “Stølsgutt” med kurs for Shetland. Turen gikk bra.
Første turen i Shetlandsgjengen gikk 04.02.1942
fra Lervik til Næsvåg ved Egersund. Båten het “Olav”
og Per Blystad var skipper. De hadde med seg to
telegrafister. De kom ikke til land pga. is og måtte snu med uforrettet sak.
To timer fra land, ble de angrepet av et tysk fly. En 19 åring skjøt
ned flyet. En halv time senere kom et nytt fly, og dette greide de å skade. De
kom bort til Shetland igjen 07.02.1942.
Andre turen gikk fra Scalloway til Telavåg 21.02.1942. Båten var “Olav”
og Per Blystad var skipper. Lasten var 5-6 tonn
ammunisjon og en agent. Det var på denne turen at en tysk vaktbåt kom mot dem,
og Olai satte seg på “Siria” Vaktbåten snudde, og allt
gikk bra. De kom tilbake til Shetland 25.02.1942.
Tredje turen gikk fra Scalloway til
Silda/Selje i Nordfjord 12.03.1942. Båten var “Olav”
og Per Blystad var skipper. Lasten var ammunisjon. De
kom bare til Kråkeneset før de måtte snu grunnet stor tysk aktivitet i området.
De kom tilbake til Shetland 20.03.1942
Fjerde turen gikk fra Scalloway til Vetvik på Bremanger 27.03.1942.
Båten var “Olav” og skipper var Per Blystad.
Lasten var ammunisjon,
men mannen som skulle ta i mot kunne ikke. De sør over til Brasholmene, og fikk
losse lasten der. De kom bort til Shetland igjen i god behold 01.04.1942.
Femte turen gikk fra Scalloway. Først til Sørværet 17.04.1942, så videre til
Telavåg. Båten var “Olav”
og skipper var Per Blystad.
Lasten var Ammunisjon og to agenter. Den ene ble skutt under raidet i Telavåg. “Olav” kom tilbake til Shetland 23.04.1942 i god
behold.
Det var nå blitt lyst ute, så det ble pause til ut på høsten.
Sjette turen gikk fra Scalloway til Skarvøy i Hordaland 02.11.1942. Båten var “Andholm” og skipper var Johannes Nessen.
Lasten var ammunisjon. De kom ikke inn til land fordi det var stor tysk
aktivitet.
Syvende turen gikk fra Bourghead - Bessay til Utvær 30.11.1942. Båten var “Harald II” og skipper var Olai Hillersøy. Last: 10 tonn ammunisjon. Det kom en båt ut mot
dem, og siden de ikke visste hvem de var, snudde de og gikk tilbake til Lervick. Der holdt de seg i ro i ca 8 dager før de tok ut
på ny tur. Denne gangen ble lasten losset på Olderøy.
Åttende turen gikk fra Scalloway til Runde på
nordsida av Godøy, 22.02.1943. Båten var “Harald II” og skipper Olai Hillersøy. De var lastet med ammunisjon og en agent. De
snudde på grunn av stor tysk aktivitet i området. På turen tilbake traff de på
to stormer og en orkan, men kom heldigvis likevel helskinnet fram 01.03.1943
Niende turen gikk fra Scalloway til Rogøy på Bremnes 12.03.1943. Båten
var “Harald II” og skipper var Olai Hillersøy. Last: 6 tonn ammunisjon. De kom bort til
Shetland igjen 18.03.1943.
Tiende turen gikk fra Scalloway til Utsira 25.03.1943. Båten var “Harald II” og skipper var Olai Hillersøy. Last: Flybensin og en mann. Tyskerene
tok til fange to av mannskapet. Flybensinen tok de med seg tilbake. De
returnerte til Shetland 28.03.1943.
Dette var den siste turen med skøyte/kutter. De fikk ubåtjagere som
holdt mye større fart og var bedre utstyrt med våpen.
Olai i dag
I dag lever Olai og kona Dagmar i beste
velgående hjemme i Bulandet. De bor i kjelleren i samme huset som sønnen og
hans kone samt. yngste barnebarnet. De har tre
barnebarn til, som kommer fra samme huset.
Olai har i tillegg en driftig datter som bor i Bulandet sammen med sin
mann.
Olai og Dagmar har mye å være stolte av, og de har hatt et opplevelsesrikt
liv.
Den innsatsen Olai gjorde i Shetlandsfarten
hadde nok stor betydning for motstandsarbeidet generelt, men kanskje spesielt for
flyktninger og dødsdømte og folk som fryktet Gestapo. De som var sammen med Olai på turene over Nordsjøen følte nok en spesiell ro i
hans selskap. Han hadde og har fortsatt alltid en god kommentar på lager når
det trengs, og er sjelden eller aldri i dårlig humør.
Nylig Feiret Olai 90 års dag med brask og
bram, og festen ble holdt for åpent hus. Store deler av bygda var innom og
fyren var i fyr og flamme! Olai er den sprekeste 90
åringen jeg vet om, og en flott fyr som er lett å komme i kontakt med, som alle
liker.
Man er alltid velkommen når man kommer innenfor dørene som hos alle Bulenninger.
Olai har alltid en kommentar på lager, og får alltid folk rundt seg til å
le og kose seg.
Olai og kona Dagmar på 90 års
dagen til Olai.
Liste over Kilder:
“En kutter med flybensin” av Arnfinn Haga.
Historie om Olai
basert på intervju gjort av Liv Gjørøy (datter) og
Marianne
Hillersøy (barnebarn)
Kopi av artikkel i Firda
26.06.1996 om da Gestapo gikk til aksjon i Bulandet
og
arresterte faren og tre av brødrene til Olai.
Bulandssida -www.bulandet-grendalag.org
Flyfoto
av Bulandet med Værlandet og fjellet Alden i bakgrunnen.