Anita Søreide har laga slektstre frå Magnus Lagabøte og fram til no.

Forord fra heimesideskrivaren:
Denne historia om Zille ætta er opprinnelig skrevet i 1983 av ein som heiter

Theodor Tviberg.

Liv Gjørøy i Bulandet var så snill å finne denne historia til meg.

Den opprinnelige historia fantes på en dårlig kopi, så eg har

skreve heile historia på nytt her. Eg har ikkje retta på noko anna

enn åpenbare skrivefeil og kutta ut nokre komma og sånt.

Det er skreve på bokmål, det er fordi sånn var teksten opprinnelig.

 

Skrivemåten på navn varierte litt i teksten, eg har valgt å bruke same navn
heile tida.

Zille Chatarina er og skrevet som Zilla Catarina. Ein annan skrivemåte som

eg har funne på internett er Sille Catarina. For det som eg har funne på

internett refereres det til ei bok som heiter Askevoldslekten nr 4299.

Eg har ikkje sett i den boka, men det er greit å vite for dei som er intressert

i å grave meir i dette.

På internett står same etternavn for Zille, Kierulf. Ho skulle visstnok ha

vært dattera til ein skrivar frå Helsingør, og vært i tjeneste hos Baron Ulrik.

Seinere skifter ho etternavn til Musøen.

Uansett om ho hadde navn Zille, Zilla eller Sille so kan ein fastslå at dette

må ha vært ei etter tiden skikkelig tøff dame. Ho reiste ung og gravid aleine

frå Danmark til Bulandet. Ho hadde og ryggrad til å tyne den Danske adel

og Kongehus for rettmessig arv til dattera si, Dorthea

 

Dattera til Zille er kalt både Dorthea og Dorte, på internett er ho kalt Dorte.

 

Engel Wærøy finnes på internett som Engel Anderson Værøy.

 

Om etternavna på jentene enda med datter eller dotter veit eg ikkje då alle

etternavna er forkorta til dtr. Eg har valgt å kalle dei datter.

 

Baron Ulrik har eg ikkje funne nokon sikker historie på, Ulrik var eit vanlig

navn i dåtidens Danmark. Eg finn ein Ulrik som hadde Gyldenløve til

etternavn og som har same dødsdato som Baron Ulrik, men fødselsdato

stemmer ikkje. Ulrik Gyldenløve hadde sterke band til det Danske Kongehus,

vi snakker då om ”uekte” barnefødsler igjen. Slik eg tolker det kan han være

barn eller mest sannsynlig barnebarn av sjølvaste Danskekongen.

Ulrik Gyldenløve hadde og kommando for Den Danske Marine i den tid

Engel gjorde militærtjeneste i Danmark.

Eg har ikkje nok bakgrunnsstoff til å påstå at Baron Ulrik og Ulrik Gyldenløve

er same person, men det likna mistenkelig.

Kanskje nokon annan kan bidra med litt meir historie her.

 

Det er lett å verte forvirra av alle årstal og navn, eg har derfor laga eit lite
enkelt ”stamtre” etter historia om Zilla Ætten.

 

Er da nokon som kan bidra med meir bakgrunnsstoff her, so vert da

motteke med takk.

No får da være nok prat frå heimesideskrivaren, her kjem historia.”

 

 

ZILLA ÆTTEN

 

Arven fra Danmark

 

Innledning.

Da Svanøy Gods – Det tidligere Bru Krongods – ble oppløst 1727, og det

aller meste av gårdsbrukene etter Svanenhjelm ble auksjonert bort, og ble
kjøpt av foged Hans Thiis Nagel, ble han også eier av Hindøyar, Herland
og Tviberg.

Herland var det den tid registrert kun to gårdsbruk, Øvre Bruk og
Nedre Bruk. Da Hans Thiis Nagel døde arvet datteren, gift Arents og bodde
i Molde by, de nevnte eiendommer.

Fra Øvre Bruk lot hun utskille ett areal som i dag kalles Tallakgården, og tilla
det areal Hindøyar og Tviberg. Det øvrige av Herland solgte hun til sin
svoger, sorenskriver Hans Arents.

Hindøyar og Tviberg ( som den tid var en eiendom, Tviberg Br.nr.1,
Hindøyar Br.nr.2) og arealet på Herland solgte hun til en Ulrik Frederik
Storm, som 1790 igjen solgte eiendommen til Jonas Hansen Herland for
den pris av 321 Riksdaler.

Hvor Jonas Hansen Herland fikk nødvendig kapital til jordkjøpet, det vil
framgå av følgende beretning om hans forbindelse med ZILLA ÆTTEN.

I Norge var det ingen bank hvor man kunne låne penger. Men i Danmark
var den såkalte Hamburger Bank, som formidlet alle pengetransaksjoner
både i Danmark og Norge.

 

I tiden 1713 gjorde Engel Wærøy sin militærtjeneste i Danmark, og der
kom han i kontakt med en dansk baron Ulrik, som var baronens døpenavn.
Han finnes omtalt i Askhaugs Konversasjons Leksikon, og viser at han var
født 1686 og død 1719.

Baronen Ulrik betrodde seg til Engel Wærøy, og fortalte at en ung dansk
pike Zille Chatarina Kierulf var blitt gravid, etter samleie med ham Ulrik.

Han foreslo, at hvis Engel ville ta giftermål med Zilla, og påta seg farskapet
for det ventede barn, så skulle Engel få lodspatent for Bulandet skriftlig,
samt andre goder.

Engel gikk inn på en slik avtale som den var formet. Da han hadde fått den
skriftlige erklæring om lodspatent for Bulandet reiste han tilbake til Norge,
men tok ikke Zille Chatarina med seg.

Men Zille Chatarine, som visste om avtalen, kom etter til Bulandet og
oppsøkte Engel på Musøen hvor han da bodde.

Giftermålet ble inngått. Men Engel nektet farskap for barnet, en pike som
Zilla Chatarina fødte.

En prekesøndag år 1714 ble piken døpt i Vilnes Kirke, og fikk navnet
Dorthea Sophie Ulriksdatter. Noe mer er ikke ført om hennes opphav,
mens ved andre dåpshandlinger er ført barnets navn og foreldrenes navn.
Så det må antas at presten hadde kjennskap til barnets far sin stilling i det
danske samfunn, og unnlot å føre noe om det offisielt i kirkeboken.

 

Dorthea Sophie Ulriksdatter.

I tiden 1700 til midten av tiden 1800 og 1900 var det bergensere av
kjøpmannstanden som eiet det meste av Bulandet.

Det framgår av en kjøpekontrakt fra den tid ( 1700 årstallet) som er
oppbevart, at folket i Bulandet den tid nærmest var treller under de
bergenske kjøpmenn og landeiere. Det var disse landeiere som bestemte
pris på fisk og busitterne på øyene hadde forskjellige plikter, uten betaling,
til landeieren.

Men en Bulenning Arne Arnesen, som bodde på Musøen og gift med
Dorthea Sophie født Ulriksdatter, skilte seg ut fra folket ellers.

Ved skifte, etter hans død, viste det seg at han var en meget formuende
mann. Skiftebrevet viser da kun hans faste eiendom og hans løsøre.
Kontante penger er ikke nevnt. Men hvor grunnlaget for hans formue
stammet fra det er ikke nevnt, og når det ikke er offentlige dokumenter om
det så kan kun, gjennom de transaksjoner hans etterkommere hadde av
formueart, gi en pekepinn om formuens art og formuens opphav.

Arne Arnesen og hans hustru Dorthea Sopie hadde i ekteskapet flere barn,
og den yngste datter Marith Arnesdatter, født 1753, ble gift 1775 med
Jonas Hansen Herland, født 1736 Melvær, i hans 2. ekteskap.
Marith og Jonas hadde 2 døtre i ekteskapet. Alis født 1783, som voksen
gift med Knut Thommasen Melvær. Dorthe født 1788, gift men barnløs.

Da Marith Arnesdatter sin far døde og enken Dorthea Sophie Ulriksdatter
forberedte et nytt ekteskap så fikk barnene i 1. ekteskap sin farsarv utbetalt,
også Marith da gift med Jonas Hansen Herland.

 

Året 1790 kjøpte Jonas Hansen Herland eiendommen Herland, Hindøyar og
Tviberg av Ulrik Fredrik Storm, og som utviklingen ble senere, viser det seg
at det var Marith sine arvepenger som ble brukt til kjøpet.

Jonas Hansen Herland hadde flere barn fra første ekteskap. Da han døde
1799 ( ved drukning i Tvibergsundet), og ved skifte etter han ble datteren
Alis eier av Tviberg. Hennes søster Dorthea ble eier av Hindøyane.

Det var en naturlig rettslig ordning, da det var deres mor sin farsarv som
var brukt, da disse eiendommene ble kjøpt av deres far Jonas Hansen
Herland.

Den eldste sønn av Jonas, Hans født 1758, hadde en slags odelsrett, og
han ble da tildelt gårdsbruket på Herland.

Alis Jonasdatter som var gift med Knut Thomassen Melvær, overlot til sin
mann å opptre på hennes vegne, i de forretningsmessige forhold til
hennes eiendom Tviberg.

Bruksnr. 2 Tviberg, hvor Nils Aslaksen var bøkselhaver, og hadde enebarn
Oline født 1777, ble etter farsskiftet kjøpt av Wellum Jonasen Tviberg født
1770 Herland. Han kjøpte av sine søsken som hadde pantobligasjoner i
eiendommen.
Han ble den første selveier på Tviberg, med bosted der.

Wellum Jonassen Tviberg som han nå kalte seg ( i senere tid kalt
Gamle Wellum) ble gift med Oline Nilsdatter. Deres eldste sønn Abraham
født 1795 overtok ikke gårdsbruket, han ble bosatt Melvær.
Ingen av Gamle Wellum sine barn overtok og ble boende på Tviberg.

En bror av Gamle Wellum, Knut Jonassen Tviberg, født 1766 Herland,
var bøkselhaverTviberg bruksnr. 1 og gift med Eli Jensdatter, født 1771
Tviberg. Hun var den siste i ætten av ”Gamle Cholbein” i Tviberg, som var
den første som bosatte seg på bruksnr. 1 Tviberg av Cholbeinætten.

Ekteparet Knut og Eli fikk sønnen, den eldste Jens Knutsen Tviberg,
født 1796. Da han ble voksen og overtok gårdsbruket etter sin far fikk han
utstett bøkselbrev tinglest i Sauesundet 1814, undertegnet av
Knut Thommassen Melvær i følge fullmakt fra sin hustru Alis Jonasdatter
og 1822 kjøpte Jens Knutsen Tviberg bruksnr. 1 Tviberg.

 

 

Etterskrift.

Hvordan Arne Arnesen, bopel Musøen Bulandet, viste seg å være en meget
formuende person da folket ellers i Bulandet var noen fattige fiskere,
trælbundet under Bergenskjøpmenn, det finnes ingen skriftlig historie om.

I skiftebrevet etter hans død er bare medtatt fast eiendom og løsøre,
kontante penger er ikke nevnt.

Han hustru, Dorthea Sophie Ulriksdatter som arveberettiget etter sin far
Baron Ulrik, som døde 1719, stod som mindreårig under verge av sin mor
Zille Chatarina Musøen, født Kierulf i Danmark. Zille var født og oppvokst i
Danmark så hun viste nok hvordan hun kunne gjøre krav, og fremme det,
på sin datters farsarv og få oversendt den til Norge.

En slik sak ville nok ta lang tid før resultatet forelå, da Baron Ulrik var nær
knyttet til Det Danske Kongehus, så for å saken i orden måtte den ha
danskekongens sangsjon.

Det vist seg at det fra Danmark kom til Musøen en del smykker og andre
løsøre gjenstander. Det siste som i dag kan påvises er ett emaljert sølv
drikkekrus, med påloddet lokket en Dansk sølvdaler som er preget 1732.
Den er nå i eie hos Johanna Norheim, Herland.

Når Dorthea Sophie Ulriksdatter delte ut arv til sine barn, og etter hennes
død ( ved drukning i Værøysundet) også resten av Danskearven, så hadde
det stor ringvirkning. De fattige fiskere i Bulandet kjøpte gjennom tidene
den øya de bodde på og fridde seg fra trældommen under Bergenskjøp-
mennene.
Marith Arnesdatter og henne mann Jonas Hansen Herland fikk kapital stor
nok til kjøp av Hindøyar, Herland og Tviberg.

 

Opplysning.

Alle personer og forskjellig annet som er ført med årstall, er hentet fra
offentlige dokumenter.

Det som er skrevet om danske forhold er det ikke funnet opptegnelser for
i Norske arkiver. Men refereres til, i sin virkning, om en arv, uregistrert,
som etter den tids forhold 1750 årene kun kunne komme fra Danmark.

 

Her er ein link til Trondheim Byarkiv sitt område på Flickr. Her finn vi meir stoff om Admiral Ulrik Christian Gyldenløve (1678 - 1719).